søndag 3. januar 2010

Twilight vs True Blood

Etter å ha lest meg gjennom de fire bøkene om Bella og Edward var jeg klar for flere vampyrer. Siden mine brødre hadde fnyst oppgitt over Meyers vampyrer fant jeg ut at jeg skulle sjekke noen som visstnok fulgte de etablerte vampyrreglene (selv om jeg er av den oppfatning at regler i fantasy er et selvmotstridende konsept). Ønsket meg første sesong av True Blood på dvd til jul, og nå er jeg igjennom.

Jeg ble straks slått av likhetene mellom historiene, og man kan jo lure på om Stephanie Meyer hadde lest historiene om Sookie (The Southern Vampire Mysteries av Charlene Harris) før hun begynte å skrive. Det førte meg videre til tanker omkring hvor langt man egentlig kan gå i å bli inspirert av andre historier. De opplagte fellestrekkene ved historiene er:

- Hovedpersonen er ei jente som forelsker seg i en vampyr
- Vampyrene blir like forelsket og sier at de aldri har møtt en slik jente (annerledes fra andre normale jenter)
- Sookie i True Blood kan lese andre menneskers tanker, men ikke vampyrers, og dermed ikke Bills. Edward kan lese andres tanker, men ikke Bellas.
- Både Sookie og Bella har en svært god kamerat som er forelsket i dem (Sam og Jacob), og både Sam og Jacob er shape-shifters (Sam bruker å bli en hund, Jacob en ulv)
- Begge jentene kaster seg inn i vampyrenes armer med åpne øyne

Det er imidlertid noen vesentlige forskjeller, for eksempel bærer Twilight preg av å være skrevet for et yngre publikum; handlingen er lagt til high school, Edward og Bella holder seg fra å ha sex i den første boka og det er helt uakseptabelt for Edward å skulle bite Bella. I True Blood handler det derimot om voksne mennesker; Sookie jobber i en bar og sex og bloddrikking skjer ganske ofte. True Blood tar også opp andre tema fra det amerikanske samfunnet som for eksempel dop og homofili, mens det i Twilight er relativt liten fokus på samfunnet rundt.

I Twilight er det en nerve som holder deg oppslukt gjennom hele serien. Det er få utløp for spenningen, og den passer dermed flott som film, selv om jeg gjerne skulle sett den med bedre skuespillere! True Blood er en underholdende serie som på sitt vis er mye mer spennende enn Twilight, men den gir seeren mye mer av det den ønsker mye tidligere, og dermed mister den litt av suget som jeg opplevde med Twilight. Jeg synes fremdeles historene er svært like, men de fungerer på hver sin måte, og jeg hadde glede av begge. Jeg tror ikke jeg kommer til å lese The Southern Vampire Mysteries, men det er ingen tvil om at jeg gleder meg til sesong 2 av serien!

Twilight

”Hvordan kan noen som leser ordentlige bøker også elske bøker basert på fantasiverdener?” Det lurte svigerinna mi på etter at jeg måtte innrømme at jeg hadde blitt helt oppslukt i Twilightserien. I utsagnet la hun at Twilight ikke kan regnes som en ordentlig bok, og at bare intellektuelle bøker kan aksepteres som lesverdige. Jeg blir provosert av slike uttalelser da jeg mener at bøker oppfyller helt ulike formål, på samme måte som man ser film på kino med et helt annet utgangspunkt enn man ser på en serie på tv, Dagsnytt eller Urix. Når jeg leser Twilight og Harry Potter er det med en vill glede over å bli slukt inn i en annen verden hvor alt virker mulig, hvor handlingen driver en framover og hvor man slett ikke ønsker å legge fra seg boka. For meg er dette super underholdning som engasjerer (ja, jeg ble litt forelska i Edward) og som dekker et underholdningsbehov på samme måte som Grey’s anatomy, Six feet under eller The Wire. Ønsker jeg å lære noe går jeg for en annen sjanger.